PROLAPS

Vel, så har det skjedd igjen. Det begynner å bli flere år siden sist. Prolaps i ryggen. Egentlig føles det som en slags stille snikende låsning i ryggen. Jeg gjorde vel ikke det jeg skulle – nemlig ta signalene og slappe av. Jeg jobba i hagen, snekret og bar og gjorde vel det jeg ikke skulle. Dagen etter kommer man seg nesten ikke ut av senga. Kiropraktor, naprapat, fastlege og bli hjemme. Få plass hos en av disse – da må man være dødsjuk, men etter mye om om men fikk jeg «snekret» sammen et behandlingsopplegg med mye og litt av hvert. Og 3 dager etterpå – er det faktisk ikke så verst.  Her er hva det er og hva du kan forvente:

For å forstå hva som skjer ved et ryggprolaps, kan det være nyttig å kjenne til hvordan et prolaps utvikler seg og hva et prolaps er.

Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt fra hverandre med mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene er i stand til å bøyes og beveges i en viss grad. Siden hver enkelt virvel kan beveges noe, gjør den samlede bevegelsen i ryggen at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vi kan vri overkroppen.

Det er flere grunner til at ryggskader oppstår. Noen årsaker kan være ugunstige løft hvor man bøyer seg frem, lengre perioder med arbeid i foroverlent stilling, og perioder med gjentatte løft. Visse arbeidssituasjoner kan være belastende for ryggen og kan på sikt gi ryggsmerter. Også det å sitte i en ugunstig posisjon over lengre tid, kan gi smerte. La oss se på hva som foregår i mellomvirvel skiven under slik belastning.

Når vi beveger oss, eller sitter i en posisjon hvor bekkenet vippes frem og tilbake, så skifter trykket inne i de gelatinøse mellomvirvelskivene. Mellom hver av de benede ryggvirvlene er det en mellomvirvelskive, og de fungererer som støtdempere i ryggsøylen og er en forutsetning for ryggens bevegelighet.

Når vi bøyer oss frem, skifter posisjonen til benvirvlene både over og under mellomvirvelskiven slik at den geleaktige massen til en viss grad presses bakover mot ryggkanalen der ryggmargen befinner seg. Dette er et naturlig skifte av posisjon for gelemassen i skiven. Problem kan oppstå dersom trykket i skiven blir for høyt, slik som ved et løft i en ugunstig posisjon eller ved økt trykk mot skiven over en lengre periode. Da kan de fibrene som utgjør ”skallet” til mellomvirvelskiven begynne å gi etter, skiven buker ut. Store bukninger betegnes et prolaps.

Sett ovenifra hos en person uten bukende mellomvirvelskive vil det se slik ut.

Bukninger i mellomvirvelskiven av betydning, kommer alltid baktil. Bukningen kan være midtstilt, men i nedre del av ryggen har slike midtstilte bukninger eller prolaps mindre betydning. Bukninger eller prolaps noe til side for midten baktil, kan imidlertid skape trykk mot nervene som går ut fra ryggen. Et slikt trykk skaper en betennelsesreaksjon som kan utløse en betydelig irritasjon av nerven, noe som gir utstrålende smerter, redusert følesans og eventuelt lammelser i bestemte muskelgrupper.

Som ryggpasient kan du oppleve utstrålende smerter nedover i det ene benet, eventuelt prikking og nummenhetsfølelse, samtidig som visse deler av muskulaturen i det ene benet kan føles kraftløs. Hvilke plager du nøyaktig får, og hvor plagene merkes, kommer an på hvilken nerverot som kommer i klem.

Det er uklart i hvilken grad skadene på mellomvirvelskiven i seg selv er skyld i ryggsmerter. Langtfra alle med ryggsmerter har bukning eller prolaps, smertene kan derfor skrive seg både fra skivene, små ledd i ryggsøylen, strekk og drag på leddbånd og muskelspenninger.

Det du kan gjøre selv:

 For att du skal holde deg så bra som mulig er det viktig att du følger visse råd. Med riktig egenbehandling kan du forebygge større problem. Det som kan være viktig å tenke på er:

 Tøye setemuskelen en gang om dagen. Dette minsker muskelspenningene som står for en stor del av smertene. Siden setemuskelen er en av de største og kraftigste musklene vi har er det viktig att man tøyer over lengre tid for att det skal få effekt. Gjerne to minutter på hver side, minimum ett minutt. 

  • Tøye fremsiden av hoftene. Denne muskelen er ofte kort og gjør att ryggen dras inn i en svai som er lite heldig for ryggen. Er denne muskelen kort blir bevegelsesmønsteret overkorsryggen dårlig og mer belastning kommer på området der prolapsen/protrusjonen sitter. 
  • Ikke sitt for lenge i ett strekk, reis deg å gå noen skritt hver 20-30 minutt. Dette gjør att musklene stivner.
  • Ikke sitt uten støtte for korsryggen. Uten støtte trykkes korsryggen bakover og den indre myke kjernen i prolapsen/protrusjonen trykkes bakover mot nervene. 
  • Vær forsiktig med bøyning av overkroppen fremover. Bare det å plukke opp en blyant fra gulvet, eller å knyte skolisser kan være nok til å forverre tilstanden. Gå i stedet ned med rett rygg og bøy i knærne.
  • Gå turer, helst i terrenget. Dette gjør att musklene rundt hoftene blir mykere og det gir god styrke-trening til de stabiliserende musklene rundt korsryggen. 
  • Stå med skulderbreddes avstand mellom beina og hendene i siden. Bøy deg bakover mot det som smerter i korsryggen. Gyng mot det som smerter. Det er ikke farlig om det smerter til noe, men det er ikke bra om det gjør for mye vondt. Dette vil være med på og stabiliserer prolapsen/protrusjonen slik att trykket mot nervene blir mindre. Dette gjøres ca 20 ganger hver 3. time. 

 Hva kan du forvente deg?

 Det blir i blant hevdet att en prolaps/protrusjon er noe du får leve med. Studier av røntgenbilder viser i midlertidig att om du følger forholdsreglene så kan prolapsen/protrusjonen gå tilbake. Den indre myke kjernen som trykkes bakover tørker ut, og hovedårsaken til problemet forsvinner.

 Det er viktig å vite att smertene kommer til å gå i perioder. Visse perioder kan være bra og andre perioder er mindre bra. Er du flink til å følge forholdsreglene kommer du til å ha flere bra perioder enn dårlige perioder. Selv om du følger disse rådene så kan det komme perioder som er mindre bra. Er det gått hull på mellomvirvelskiven kan du ha smerter inntil 1 ½ år. 

Det du kan gjøre selv:

 For att du skal holde deg så bra som mulig er det viktig att du følger visse råd. Med riktig egenbehandling kan du forebygge større problem. Det som kan være viktig å tenke på er:

 Tøye setemuskelen en gang om dagen. Dette minsker muskelspenningene som står for en stor del av smertene. Siden setemuskelen er en av de største og kraftigste musklene vi har er det viktig att man tøyer over lengre tid for att det skal få effekt. Gjerne to minutter på hver side, minimum ett minutt. 

  • Tøye fremsiden av hoftene. Denne muskelen er ofte kort og gjør att ryggen dras inn i en svai som er lite heldig for ryggen. Er denne muskelen kort blir bevegelsesmønsteret overkorsryggen dårlig og mer belastning kommer på området der prolapsen/protrusjonen sitter. 
  • Ikke sitt for lenge i ett strekk, reis deg å gå noen skritt hver 20-30 minutt. Dette gjør att musklene stivner.
  • Ikke sitt uten støtte for korsryggen. Uten støtte trykkes korsryggen bakover og den indre myke kjernen i prolapsen/protrusjonen trykkes bakover mot nervene. 
  • Vær forsiktig med bøyning av overkroppen fremover. Bare det å plukke opp en blyant fra gulvet, eller å knyte skolisser kan være nok til å forverre tilstanden. Gå i stedet ned med rett rygg og bøy i knærne.
  • Gå turer, helst i terrenget. Dette gjør att musklene rundt hoftene blir mykere og det gir god styrke-trening til de stabiliserende musklene rundt korsryggen. 
  • Stå med skulderbreddes avstand mellom beina og hendene i siden. Bøy deg bakover mot det som smerter i korsryggen. Gyng mot det som smerter. Det er ikke farlig om det smerter til noe, men det er ikke bra om det gjør for mye vondt. Dette vil være med på og stabiliserer prolapsen/protrusjonen slik att trykket mot nervene blir mindre. Dette gjøres ca 20 ganger hver 3. time. 

 Hva kan du forvente deg?

 Det blir i blant hevdet att en prolaps/protrusjon er noe du får leve med. Studier av røntgenbilder viser i midlertidig att om du følger forholdsreglene så kan prolapsen/protrusjonen gå tilbake. Den indre myke kjernen som trykkes bakover tørker ut, og hovedårsaken til problemet forsvinner.

 Det er viktig å vite att smertene kommer til å gå i perioder. Visse perioder kan være bra og andre perioder er mindre bra. Er du flink til å følge forholdsreglene kommer du til å ha flere bra perioder enn dårlige perioder. Selv om du følger disse rådene så kan det komme perioder som er mindre bra. Er det gått hull på mellomvirvelskiven kan du ha smerter inntil 1 ½ år.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Lier og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til PROLAPS

  1. sunde sier:

    Det vil være helt feil at andre enn lege, kiropraktor og naprapat å komme med slike forslag. Hadde jeg vært deg, ville jeg undersøkt Naprapat i tillegg til kiropraktor, får gjerne tatt et bilde i tillegg. Å føles som lam i foten – kom deg til legen og god bedring 🙂

  2. Mona Solum sier:

    Hei
    Jeg har fått bekreftet prolaps i 1.virvel nede i korsryggen, og har voldsomme smerter/lammelser i rygg, set,legg og ankel.. Dett skjedde plutselig i juli, og jeg ble litt bedre i september, men er nå verre enn noen gang igjen. Driver for meg selv og har et lite firma, og kan ikke være hjemme fra jobb som jeg sikkert burde! Lurer på om du vet når man kan begynne å trene opp ryggen ved f.eks å gå turer i skogen? Har veldig vondt for å gå, og blir liksom lam i høyrefoten, men kan jeg tross disse smertene og gå likevel? Prøver å sitte minst mulig, da det er verst..

    Mvh Mona Solum, Moss

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s