En drapsmann søker kirkeasyl – lovlig ?

Jeg har sett debatten mellom henholdsvis Frp og Krf idag om temaet Kirkeasyl. Og jeg forundres over at det debatteres så ofte. Eller iallefall hver gang noen stikker nesa si inn i kirken for å unngå å bli sendt hjem. Kjenner jo i hele meg at jeg stritter imot med alt jeg orker, nettopp for å ikke være enig i Frp sine standpunkter. Denne gang sliter jeg. Ikke fordi mennesker skal sendes hjem. Heller ikke fordi de er blitt dømt til hjemreise, eller fordi de har fått tilbud om betalt frivillig hjemreise. Dagbladet fra 1998

Nei, jeg er mer uenig fordi jeg ikke forstår hvorfor Kirken vil opprettholde denne ordningen ? Se dagens Aftenposten. Jeg forstår heller ikke prinsippene bak et såkalt kirkeasyl-vedtak. Hvor går grensene for når man kan søke kirkeasyl ? Tromsø.no

Går man inn for å studere hva den Norske Kirke sier – står det følgende:

«Kirken vil alltid være de svake og forfulgtes talsmann. Men kirkeasyl er ikke en alternativ rettsorden i vårt samfunn. Det er noe mennesker i nød selv etablerer når de går inn i en kirke for å søke tilflukt der. » Den Norske Kirke

I tillegg har biskopene skrevet en instruksjon som sier følgende:

1. Kirkeasyl er ingen institusjon eller ordning som det kan lages noe regelverk for, og det er viktig å unngå tiltak som kan bidra til å institusjonalisere fenomenet, som f. eks. å tilføre ekstra ressurser i form av penger eller personell til menigheter der kirkeasyl oppstår.

2. Ettersom kirkeasyl ikke er noen regulert institusjon, kan ingen «innvilges kirkeasyl». Kirkeasyl oppstår når noen oppsøker kirkerommet for å få dets beskyttelse og nekter å forlate rommet frivillig. Justisdepartementet har instruert politiet om ikke å gå inn i kirkene for å hente ut personer som har søkt tilflukt der. Menighetene kan heller ikke bruke makt for å fordrive dem.

3. Det finnes ingen generelle løsninger på kirkeasylproblematikken. Hvert tilfelle må søkes løst for seg. Allerede fra første stund et kirkeasyl oppstår, må menigheten gå inn i en dialog med asylanten(e) med sikte på å finne en løsning på vedkommendes problem. Kirkeasylet er i seg selv ingen løsning.

4. Ved sin beslutning om ikke å gå inn i kirkene med politi har myndighetene lagt til rette for at mennesker som føler seg truet, søker tilflukt i kirker. Dette pålegger myndighetene et ansvar for å hjelpe menighetene med å finne konkrete løsninger på de enkelte tilfeller av kirkeasyl. Dette kan skje ved at representanter for myndighetene deltar i samtalene med asylanten(e). Når det gjelder flyktninger, ønsker ikke kirken at kirkeasylanter skal favoriseres fremfor andre asylsøkere.

5. Kirkeasyl bør både av hensyn til asylanten(e) og menigheten være av kortest mulig varighet. Menigheten må selvsagt møte asylanten(e) med diakonal omsorg, men bør ikke legge til rette for langvarige opphold. Menighetens virksomhet bør i størst mulig grad fortsette som vanlig, også om det oppleves sjenerende for asylanten(e).

6. Av hensyn til respekten for kirkerom og kirkefred, må kirkeasyl ikke utnyttes som et redskap i en politisk kamp. Dersom et kirkeasyl antar karakter av en politisk okkupasjon av kirkehuset, kan det være grunn til å hevde at kirkefreden allerede er brutt av okkupantene. Konsekvensene av dette kan bli at kirkeasylet som fenomen forsvinner, og sammen med det den mulighet for å finne et trygt tilfluktssted for mennesker i en kritisk livssituasjon.

7. Om kirkeasyl må vernes mot å (mis)brukes politisk, må kirken alltid være de svakes talsmann. Når det gjelder mennesker på flukt, må kirken kreve av myndigheten en human flyktningepolitikk, og en rask og rettferdig behandling av søknader om asyl og oppholdstillatelse.

Jeg synes egentlig det er rart at vi opprettholder en slik ordning fordi det er en tradisjon. Er vi alene om dette i verden tro ? Skulle ikke forundre meg. Om man så leser litt gjennom hva som har foregått de siste årene i denne debatten, kan man undre seg om det gjelder alle former for «svake og forfulgte» ? Hvor går grensen ? Noen har gått inn i kirken for å hindre at fosterbarn ble tatt av barnevernet ?. Har kirken også skjult andre former for forfulgte skjebner ? Hva med drapsmenn som er forfulgt ? Når skal politiet kunne gå inn ? Er dagens kirkeasylanter forbrytere ? Ja, rent juridisk er de det. Dog kan moralen, saksbehandlingen og de politiske vedtak som er fattet omkring deres utvisning absolutt diskuteres. Men diskuterer man andre former for forbrytelser, om det skulle vise seg at kirken også har husrom til mer alvorlige saker ? TV 2

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s