Tour de Lier på sykkel

Godt kledd med trekk på sykkelskoene, med merino-ull underst, enda et lag og tilslutt flouriserende jakke – og langbukse – ble sykkelturen aldeles strålende. Dette tiltross for bløtt underlag, sørpete og vanndammer overalt. Fantastisk bra og sleipt på grunn av bladverk og lang tids regn. I tillegg oppdaget jeg at det å sykle på lavpulse – altså en lang 4,6 mils tur i rolig tempo, gir uante mengder energi når bakker nærmer seg. La oss nå se hvor fort jeg kan ta kommende bakke – blir fort mottoet – gir på lavt gir du tør, – for det er ikke snakk om å gi seg – opp skal man på det giret man velger, uavhengig av hvor vondt det måtte bli.

Og det gir uante mengder selvtillit, skal jeg si deg. Formen er knallbra. Å gå fra lang tids 5 dagers uker med trening – opptil hele 11 timer – og ned til 6-7 timer i uken med jogging og styrketrening inkludert – oppnår iallefall jeg en energi og en restitusjon som gjør at bakker jeg har syklet i flere år, -plutselig blir langt enklere enn tidligere. Jeg måler nå tiden det tar opp bakken. Jeg kjører intervaller. Tunge intervaller  på 5 x 10 minutter i høysone. Jeg trener lår/rygg/mage/kjernemuskulatur med tunge økter – og masse restitusjon og proteiner imellom. Læreboka kjøres slavisk.

Å du vil ikke tro hva det hjelper. Ikke lenger trene etter innfall – men etter et system. Det gjør all verden forskjell. Jeg får tidsforskjeller som er helt ubegripelige. Bare fra i sommer med besøk fra Stavanger – hvor trening fikk en helt ny dimensjon – har formen økt kraftig. Allikevel er det noen steg å gå – vekten må ytterligere ned. Iallefall om jeg skal dit jeg må for å ha lyst til å være på ritt over jul. Jeg må ned 4 kilo før jul – og «trimme» den vekten inn.

Inne-trening starter snart. Ei snill kusine gav meg 2 gratis treningstimer på studio. Er jo skeptisk nok til dette- da jeg er strukturert nok til å gjøre det hjemme og vet jo at studio tar mye mer tid enn godt er. Men vi får se. Jeg får bruke opp timene, og vurdere når det er gjort.

I slutten av dagens økt på 4,6 mil på vei fra Lierbyen, akkurat der innkjørselen til Grøttegata begynner på vei opp Egge-bakken, kom den største åpenbaringen så langt når det gjelder form. Bestemmelsen blir tatt. Tungt gir, reise seg på sykkelen – nå skal avstanden deles opp i 2 deler – først fra Grøttegata til Egge Skole, deretter fra Egge Skole til toppen av Egge -bakken. Hvor tungt blir dette – det skal stås på sykkelen helt opp. Jeg velger tyngste gir på mellom-klinga på terrengsykkelen og trør «jernet» … og det er ubegripelig tungt !! Om du ikke vet hva det går i, ikke prøv ! Men det er spennende. Kommer jeg opp uten at hjertet stopper eller jeg ramler av sykkelen. Puls på 96% av maks på det verste – hele saken tar ikke mer enn rundt 4,5 minutter – det er ikke store bakken egentlig – her snakker vi ikke Tourmalet i Tour de France, – men de som kjenner bakken vet at den er seig nok. Og jeg besto «eksamen». Med brann i lårene uten at syra fullstendig kom ut ørene.

Neste gang skal det gjøres litt annnerledes. Da skal strekningen utvidet til opp mot Solvang i tillegg. Ikke helt i lodd når man gleder seg til slikt, men man forstår det ikke før man er hektet 🙂 God helg !

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kjekt å vite og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s