Robinson Crusoe

Selv om Robinson Crusoe fant en hel haug med gull på øya si, og ble «rik», ville ikke det hjelpe ham når det ikke blir flere til å utføre arbeidet han kunne tenke seg å betale .

Selv om Robinson Crusoe finner en hel haug med gull på den øde øya si, og blir «rik», vil ikke det hjelpe ham når det ikke blir flere til å utføre arbeidet han kan betale for.
Slik forklarte Erling Røed Larsen det i sitt foredrag om penger, i forbindelse med lanseringen av boken Penger, på Handeshøgskolen BI torsdag denne uken.

Han er professor ved BI og underviser i blant annet samfunnsøkonomi.

– Tenk om Robinson Crusoe fant gull. I et øyeblikk ville jo han blitt fantastisk glad, ”jeg er jo styrtrik! Nå kan jeg endelig få tak i den hytta jeg tenker meg og den maten jeg ønsker, nå kan jeg ta fri”, ville han tenkt – i hvert fall de første sekundene, fortalte Røed Larsen.

– Men hvem skal levere den hytta og den sverdfisken? Han er eneste leverandør av arbeidstimer i det området, så det gullet er helt uvesentlig.

20120515-210313.jpg

Det er nøkkelen til forklaringen på hvorfor det ikke nytter å bare ”kaste penger på problemet”. For hva skal de pengene gi? Det er arbeidere – hoder og hender, som Røed Larsen kaller det – som teller.

– Jeg har foreslått det som en pedagogisk øvelse til Norges bank at det i stedet for tallet 200 på tohundrelappen, heller stod ”1 arbeidstime”. Da hadde folk forstått hva dette virkelig handler om, sa Røed Larsen etter foredraget.

Én time arbeid finansierer 11 timer fritid

Røed Larsens hovedpoeng er at penger ikke er verdt noe i seg selv – penger er bare et hjelpemiddel for å nå det som er viktig.

Alle de timene vi i Norge arbeider, skal dekke alle de behovene som de samme menneskene trenger å få dekket.

Trenger du for eksempel legebehandling, må legen arbeide i et visst antall minutter og timer for å få hjulpet deg. Det samme må kanskje en sykepleier og en legesekretær, og også bussjåføren som kjørte bussen du reise med til sykehuset.

Så hvordan står det til med det regnskapet i dag? Røed Larsen har gjort matten:

– Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde vi 3,8 milliarder arbeidstimer totalt i Norge i 2011. Og så, hvis du tar antallet timer alle disse nordmennene levde det året – det vil si omtrent 4,5 millioner nordmenn som levde 24 timer i døgnet i 365 dager – så har du 44 milliarder levetimer.

Det betyr at én arbeidstime i Norge i dag skal finansiere elleve levetimer.

–Jeg forsøkte det en gang på hytta, jeg definerte alt som var kjedelig, som for eksempel skjære brød, vaske opp og så videre – og samlet det i to timer, og så skulle jeg ta fri de neste 22 timene. Det kollapset allerede første dagen, fortalte Røed Larsen i foredraget.

Erling Røed Larsen mener vi burde bli flinkere til å tenke timer, heller enn kroner, når vi skal vurdere hvordan vi best skal styre norsk økonomi fremover.
Statsbudsjett i timer, ikke kroner

Problemet er ikke bare at dette er et dårlig regnestykke – det blir dessuten verre: Det blir flere av de eldre og andre som ikke jobber, men ikke flere arbeidere. Kanskje er det på vei til å bli slik at én arbeidstime skal finansiere 13 levetimer.

Og når du ser på regnestykket, ikke som penger, men som arbeidstimer, så er det tydelig at mer oljepenger ikke er løsningen.

– Dersom du sender inn veldig mye oljepenger i økonomien, uten å gjøre noe med arbeidstimene, så vil kronekursen styrkes. Det blir budrunde på lønninger, for det vil være mer penger å fordele på samme antall arbeidere, og prisene vil også stige. Men antallet arbeidstimer er altså likt, påpekte Røed Larsen.

– Da må du flytte: skal du bygge jernbane, må du hente timene fra noen som nå for eksempel driver med barnepass. Det er utrolig politisk sensitivt, og derfor ønsker ikke politikerne å snakke om det heller.

Røed Larsen ser for seg et statsbudsjett ikke i kroner og øre, men i arbeidstimer og –minutter.

– I et slikt budsjett, om du skal gi mer til ett område, vil det bli mye enklere å forstå at du må ta de timene fra et annet. Og det er det jo ingen som vil.

En svenske kan ikke være statsminister

Én løsning på problemet er å bli mer effektiv, altså å få mer gjort per time du arbeider. En annen er å importere mer arbeidskraft. Norge ligger per i dag på andreplass i verden over de mest effektive arbeiderne, så Røed Larsen tror ikke det er i produktivitetsøkningen at vi har mest å hente.

Vi har også importert arbeidskraft. Ifølge Røed Larsen har Norges samlede antall arbeidstimer økt med 600 millioner mellom 2003 og 2011. Mange av dem har vi importert fra Sverige, Danmark, Polen og andre nære og fjerne naboer.

– Både ideologisk og realøkonomisk så er arbeidsinnvandring en god ting – det forbedrer livet til menneskene som deltar, og det gjør at vi kan tilby de tjenestene og varene vi ønsker å tilby. Og vi kommer nok ikke til å slutte å tiltrekke oss utenlandsk arbeidskraft med det første, tror Røed Larsen.

Men ikke alle norske jobber passer for svensker, amerikanere eller latviere.

– Noen ting er enkelt, for eksempel kan hvem som helst feie et gulv. Men du kan ikke outsource statsministeren, og det er helt nødvendig at en norsklærer snakker bra norsk. Så spørsmålet er hvor stor andel av det norske arbeidsbehovet som kan erstattes av utenlandske arbeidere, mener Røed Larsen.

Vaskejobber krever få språkkunnskaper, og kan i prinsippet gjøres av hvem som helst. Det samme gjelder ikke for en norsklærer – han eller hun må snakke godt norsk. Dermed er det en grense for hvor mange av de ekstra arbeidstimene vi trenger, som kan hentes utenfra.
– Dessuten kan det hende at de forlater oss. Og hva når oljen tar slutt, og de ikke har lyst til å flytte til Norge lenger – er vi da villige til å selv erstatte de arbeidstimene i typiske manuelle jobber som vi i dag lar polakker og svensker gjøre?

– Akkurat i dag er det ingen som vet det, men det hadde vært et spennende forskningsprosjekt, avslutter han.

Kilde:
forskning.no
Erling R. Larsen: Penger – hvorfor er det så dyrt i Norge? Foredrag ved Handelshøyskolen BI, 26. april 2012

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s