17 mai 2012

Er rart egentlig. Hvordan tradisjonene herjer. På denne dagen. Som midt i mai, nesten hvert eneste år, preges av litt småpanisk forberedelse, litt trøstesløs mimring om «det er jo barnas dag» og som hver eneste gang ender med vonde og såre føtter sånn ved ettermiddagstider.

Her hjemme er det full kontroll. Eller for å være korrekt: noen har full kontroll. Ingenting overlates egentlig til tilfeldighetenes luner. Det blir » the same prosedure as last year». Godt er det, tenker jeg. Ikke det at man ikke venner seg til disse aktivitetene, men det er greit at de er sånn rimelig like hvert år. Leser og hører jo om flere og flere som drar til skogs eller tar tar på seg joggedressen og lar 17.mai toget går hvor det vil. De har sikkert voksne eller ingen barn.

Allikevel blir det tog med korps, forøvrig verdenshistoriens dårligste måte å produsere musikk på – fra Meren til kirken på Sjåstad. Med den hemmelige agenten i ny Bunad. I generalprøven idag så det sånn noenlunde slik ut:

20120516-232108.jpg

Tenker nok også at fillebikkja får sløyfe og skal få vandre lettere vettskremt blandt korpsmusikk og 17.mai blåser, før første økt ender i en kaffekopp og ei brødskive hos svigers. Deretter går det slag i slag med samling på Egge Skole, med fluktstoler, nistekurv, lodder og barn i skjønn forening.

I tilfelle noen skulle å ha behov for å lese seg opp:

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er i teksten datert 17. mai, men ble først signert og beseglet dagen etter, den 18. mai.
Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.

Hva inneholder egentlig grunnloven?

Grunnloven er sammen med naturrettens rettsprinsipper den viktigste del av Norges statsforfatning (konstitusjon).
Nicolai Wergeland skrev i 1814: «Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814.»

20120516-233826.jpg

Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden.

Derimot var den mindre inspirert av det styresystemet som var utviklet i England, parlamentarisme. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordeling.
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet.
Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene).

Så om du ikke visste det, så vet du det nå. Ha en flott 17.mai!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s