Motorsykkel-følelse

1862Dette er ren og skjær nytelse av et bilde. Aner du ikke hva dette dreier seg om, er det på tide å finne ut av det. Solskinn, enkel motorsykkelbekledning(a la James Dean skinnjakke), litt slitte jeans, allerhelst litt slitte boots, brukte hansker  og en halvåpen hjelm, solbriller.

Kromen på sykkelen blinker i den sterke solen, vinden stryker langs nakken som er åpen i vinden. Du sitter som støpt i setet, som har støtte for ryggen. Fothvilerne sitter litt for langt framme til at det er behagelig i timesvis, lyden er fantastisk og du vet at du er helt alene i førersetet av en maskin som skinner, blinker, lukter og lyder helt fantastisk. Du har nok bensin, gode bremser – det er deg og naturen. Ingen lyder er unaturlige, alt lyder som det skal. Solen steiker i det svarte skinnet, kjølig behagelig bris kommer opp fra buksebeinet, ellers renner svetten på ryggen, i hjelmen er det oppimot 50 grader og livet er fullstendig nydelig. Grepet som de nye dekkene dine har, er supert, som lim som klistrer seg fast i den varme asfalten. Det er ikke en grusflekk, oljeflekk eller en fotgjengerovergang. Kun ren og støvfri gammal tørr asfalt. Som skapt for sykkelen. Svingene kommer, først sakte – deretter i lange seige sveip. De kommende 10 milene går unna i marsjfart 80-100 km/t. Plutselig vet du at du er alene, ingen biler foran- ingen biler bak. Det er deg og veien. Kjørestilen trenes, perfeksjoneres i hver eneste svingsløyfe. Balanse og god rytme er essensen. Full kontroll på brems, gass og nedlegg. Du vet sykkelen kan skrape. Den er lav og mye dyr krom sitter nederst – helt nederst mot asfalten. Sykkelen tåler mer nedlegg enn du – men du vet at det kan skrape. Jern mot asfalt. En uggen følelse om du aldri har gjort det før. Lengst borte i horisonten ser du skyer. Du har ingen bagasje, ikke trenger du heller. Du kan stoppe, eller du kan kjøre. Våt eller tørr – spiller ingen rolle. Det er å fryse som ikke er kult. Reaksjonen må være tilstede, du må ha det behagelig. Da kan du ikke fryse. Valget tas. Du ønsker å stoppe, fylle bensin, strekke beina, er litt støl i rumpa og vet at noe vann, kanskje kaffe og noe å spise – vil gjøre kjøreopplevelsen god igjen. Men du vet også at når du setter deg oppå igjen – går det en stund før følelsen sitter. Dette vet du og kjører deretter.

Du burde prøve. Og da bør du prøve ved å gjøre det noen ganger. Det første halve året kan det være en pine. Du må bli vant til følelsen og spenningen. God tur !

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s